********************

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

H E L S E

 

  L-2 HGA

 

L-2 HGA = L-2 hydroxglutaric acidiura


I løpet av de siste årene har et lite antall staffer blitt diagnostisert med en stoffskiftesykdom som har fått navnet L-2 hydroxglutaric acidiura eller L-2 HGA. Denne sykdommen har vist seg på ulike måter der hunder har vist atferdsendring, demens (stirrer ut i luften, legger seg til under bord og i kroker, bortfall av lydighet og husrenhet, nervøs tilstand med sterke anfall, intoleranse, ataksi (ukoordinerte bevegelser), skjelvinger og muskelstivhet.

Sykdommen er påvist i ulike blodlinjer og antallet hunder som har fått diagnosen har økt.
Sykdommen (og lignende sykdommer, D-2 HGA) er også funnet hos mennesker - sjelden, men allikevel ødeleggende for de familier som er rammet. Sykdommen er recessiv, noe som betyr at begge foreldre må være bærere av det defekte genet for at avkommet skal bli rammet.

Det er utviklet en DNA-analyse som kan fastslå enkeltindividers L2-status. For å foreta denne analysen kontaktes veterinær som tapper 3 ml blod av hunden. Blodprøven sendes sammen med et eget skjema (felles for både L2 og HC) som på forhånd printes og tas med til veterinæren. All informasjon om forsendelse og betaling står på skjemaet.

Det kan ta opp til seks uker før testresultatet er klart, påse derfor at blodprøven blir sendt i god tid før eventuell parring.


Det vil være 3 mulige sluttresultater:

1. Clear: Fri. Har to normale kopier av genet, og vil ikke utvikle sykdommen.

2. Carrier: Bærer. Har en normal kopi av genet og en mutert kopi, og vil ikke utvikle sykdommen, men vil teoretisk gi genet
videre til 50% av avkommet. Bærere kan m.a.o parres med frie hunder uten at avkommet vil
utvikle sykdommen.

3. Affected: Rammet. Har to kopier av det muterte genet. Hunden vil utvikle sykdommen, og begge foreldrene vil være
bærere.


Det er tilrådelig at ALLE AVELSDYR der status ikke er kjenttestes slik at man har kontroll på sykdommen.

 

****************************************************

 

HC

 

HC = Hereditary Cataract


HC nedarves via recessive gener, dvs at det trengs to recessive gener til for at hunden skal bli rammet. To bærere som parres kan gi valp med sykdommen. HC er en progressiv sykdom, så selv om valpen ikke blir født med katarakt, vil den utvikle seg over tid. Til slutt vil hunden bli helt blind. Begge øynene blir alltid rammet. HC er ingen ny sykdom på rasen, men har eksistert i over 30 år.

Frem til nå (1/1-06) har avls anbefalingene vært at både mor og far skal være øyenlyst ved 12-18 måneders alder (erfaringsmessig hvis hunden ikke har HC ved 18 måneders alder så vil den heller ikke utvikle det). Dette har kun sikret at rammede hunder ikke har blitt benyttet, man har ikke kunnet si noe om de har vært bærere eller ikke. Fom 1/1-06 har det nå blitt tilgjengelig en DNA test som stadfester tilstanden på hunden. Dette gjør det nå mulig å sikre at man ikke parer bærer med bærer og dermed avler rammede hunder som blir blinde.

HC kan DNA-testes for å sjekke om hunden er helt fri for genet, bærer eller rammet. Blodprøven tas hos dyrlegen, som så sender den til Animal Health Trust i England for testing. Blodprøven kan tas allerede når hunden er valp, og resultatet vil du få innen ca. 6 uker.

Den totale kostnaden vil være 60 £ per hund + veterinær i Norge . Hvis man sender inn på HC og L2-Hga samtidig vil prisen bli 100 £ per hund + veterinær i Norge.

Det kan ta opp til seks uker før testresultatet er klart, så påse at blodprøven blir levert i god tid før planlagt parring.


Resultatene du får tilbake er enten: Fri, Bærer eller Rammet.


Fri: Har to normale kopier av genet, og vil ikke utvikle sykdommen.

Bærer: Har en normal kopi av genet og en mutert kopi, og vil ikke utvikle sykdommen, men gi videre genet til 50% av avkommet sitt (i snitt). Bærere kan altså parres med frie hunder uten at avkommet vil utvikle sykdommen.

Rammet: Har to kopier av det muterte genet. Hunden vil utvikle sykdommen, og begge foreldrene vil være bærere.

Hva skjer hvis man parrer de forskjellige?
Fri x fri: alle valpene blir fri
Fri x bærer: 50% av valpene blir fri, 50% blir bærere
Fri x rammet: Alle valpene blir bærere, men ingen blir rammet
Bærer x bærer: 25% blir fri, 50% blir bærere, 25% blir rammet
Bærer x rammet: 50% blir bærere, 50% blir rammet
Rammet x rammet: Alle valpene blir rammet av sykdommen.

Det er viktig at ALLE AVLSDYR blir testet for dette slik at man kan utrydde sykdommen.

 

*********

 

HD/AA

 

HD= HOFTELEDDSDYSPLASI

AA= ALBUELEDDSARTOSE
Skrevet av Astrid Indrebø, Veterinærkonsulent i Norsk Kennek Klub

 

Hofteleddsdysplasi er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grad av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala:
fri (A)
fri (B)
svak (C)
middels (D)
sterk (E)

 

HVA ER ÅRSAKEN TIL AT EN HUND FÅR HD?

Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har en stor betydning for utviklingen av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

 

HVOR STOR BETYDNING HAR HD FOR HUNDEN?

HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs. hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en dårlig og usunn konstruksjon, vil ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som kan bevege seg sunt og effektivt.
Riktig mosjon er viktig!

En hund med svak grad av HD (C) vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et normalt liv.
Dersom hunden har middels grad HD (D), er det større risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne å vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 års alderen uten at det ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Andre kan vise symptomer tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele tatt. Dersom hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens preastasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels grad HD i de fleste tilfeller oppnå like høy levealder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke være smertefull.
Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke å anbefale. Jevn mosjon er viktig.
Man må imidlertid være klar over at det finnes hunder med middels grad HD som har tydelige kliniske symptomer på defekten.

Dersom hunden har sterk grad av HD (E), er risikoen større for at den får problemer med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte tilfeller kan avliving være beste utvei. Men man skal være klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn til smerte.

Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er!
Det er viktig at man ikke begynner å behandle hunden sin som om den skulle være invalid kun på grunnlag av røntgenbildene.

 

HVORDAN SKAL JEG TRENE EN HUND MED HD?

En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får bygget opp musklatur, og at sener, ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn mosjon er viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden økes gradvis ettersom hunden vokser og kondisjonen bedres. Er det først konstatert HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro. Den må trenes opp gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foregå på et relativt mykt underlag som f.eks. i skogen - IKKE på asfalt. Lengden på turene økes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre stille hele uken- for så å få en lang og anstrengende tur hver søndag.
Jevn mosjon - gjerne i noe ulendt terreng - er det beste.
Og hunden må være i normalt hold - aldri tung og feit da dette vil øke belastningen på skjelettet betraktelig.

 

KAN HD BEHANDLES?

HD kan til en viss grad behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske operasjoner.

SMERTETERAPI
Gjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer på HD få et bedre liv. Når smertene er borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan få bygget opp musklatur og fungere langt bedre.
Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien.
Diskuter dette med din dyrlege.

Akupunktur har vist seg å være effektivt for endel hunder med HD.

 

KIRURGISKE OPERASJONER
Det er prøvd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske går ut på å skifte ut hofteleddet og sette inn et kunstig hofteledd. Dette er en komplisert og kostbar operasjon som utføres på enkelte større dyreklinikker. Resultatene ser forøvrig ut til å være gode.
Diskuter det gjerne med dyrlegen din som eventuelt vil henvise deg til en dyreklinikk som utfører slike operasjoner.

En mindre drastisk operasjon går ut på å foreta en muskeloperasjon som gjør at lårhodet blir riktigere plassert i hofteskåla. Dette vil kunne redusere smertene i leddet så mye at hunden blir haltfri, også på lang sikt. Forutsetningen er imidlertid at hofteskål og lårhode er nærmest normale mht. dybde og fasong og at det er ingen eller lite forkalkninger, men lårhodet ligger langt ut i hofteskålen. Ved store forandringer i hofteleddet er det lite snnsynlig at man vil ha nytte av en slik operasjon.


KORT OM AVLESING OG REGISTRERING AV RESULTATET

Avlesingen skjer på grunnlag røntgenbilder.
Røntgenbilder, registreringsbevis samt. et skjema underskrevet av eier og veterinær sendes til NKK for avlesing, og resultatet for hver enkelt hund blir registrert i NKK's database (dogweb).

Hunden må være ID-merket og bildene må være tatt på foreskreven måte. Hundens identitet, inkludert ID-nummer skal fremgå av røntgenbildene og være påført før bildene fremkalles. Hunden skal være sedert (beroligende sprøyte) før bildene tas.

Mer om rutiner ved HD-avlesing kan du lese på hjemmesiden til NKK

 

*****************

 

PHPV

 

PHPV = Persisterende hyperplastisk primær vitreus


Medfødt misdannelse i bakre del av øyet, representerer rester av blodkarsystemet fra fostersta diet. Alvorlighetsgrad varierer fra bare små pigmentflekker på linsenes baksider til store forandringer med blødninger og katarakt i linsene

PHPV er en øyesykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6 uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv.

Grad 0

Normal.

Grad 1

Flekker på linsens bakside. Ingen avelshinder og påvirker ikke synet.

Grad 2

Gir ofte katarakt som utfall.

Grad 3-6

Gir mer alvorlige forandringer

 

*********************

 

Herpes:

SMÅ KULL ? - ELLER INGEN VALPER

 
 
De siste årene har det i hundmiljøet blitt snakket en del om tomme tisper, små kull og valper som dør de første 14 dager.
Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at det som i utlandet kalles ”Fading Puppies” eller som det ville het på norsk, valper som dør de første dager uten noe tilsynelatende grunn, er det samme som herpesvalpet.
Dette fant jeg ut at jeg skulle sjekke litt om da det i flere raser er snakket om problemer med å få valper, små kull eller at tispeeier er sikker på at tispen har tatt seg men ingen valper. Da jeg startet og undersøke i Norge var det få eller ingen som hadde hørt om det, men etter og ha snakket med en veterinær i Danmark fikk jeg så mye nyttig informasjon at dette måtte gjøres noe med i Norge.
For tiden er det startet med ett forsknings/samarbeidsprosjekt med 4 dyreklinikker, Norges Veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Statens vet medicinska anstalt Uppsala, disse vil følge opp spesielt døde valper, men også om det er mistanke om herpesvirus for å ta blodprøve. Så er det noen som har fått valper som uforklarlig dør vil jeg oppfordre oppdretter til og lever disse til nærmeste veterinær for obduksjon. Dette er gratis og vil komme alle til gode. Det samme gjelder tomme tisper eller tisper som mister valpene i løpet av svangerskapet, disse vil da kunne tas en blodprøve fra, også dette gratis om det blir gjort hos de klinikker jeg skriver om lengre ned.
De klinikker som er med i samarbeidet er Tromsdal Dyreklinikk, Stavanger Smådyrklinikk, Byåsen Dyreklinikk og Poliklinikken Norges Veterinærhøgskole. Disse skal samle prøver for og påvise antistoffer fra ca. 400 hunder i løpet av 1 år, og ut fra disse resultater fortelle mer om hvor omfattende problemet er.
Heldigvis så har jeg en veterinær som er ”hundemann” i tillegg, han undersøkte også en del med det resultat at det ble søkt om å importere vaksine til Norge. Denne har vært i produksjon siden 1998 i Frankrike, og kom til Norge nå i oktober.
Herpesvirus er inntil nå i Norge en ting som ikke har vært diskutert, men for en mnd siden var jeg på ett møte med representanter fra Norges Veterinærinstitutt, hvor de holdt foredrag bla om HERPESVIRUS og hvilke problem dette kunne forårsake, og heldigvis behandlingen.
Jeg tro vi har hatt dette viruset i Norge i mange år, og den offentlige statistikk viser att våre naboland har til dels store problemer som SVERIGE 50% - DANMARK 80% - ENGLAND 88%, FRANKRIKE hadde 80-90 % men har kommet ned på 40 %. Det er vel ingen grunn til at vi i Norge skulle være fri eller? Vi drar på utstilling, parer hunder i utlandet, importerer hunder osv.
Vi kan ha viruset på hundene våre uten og vite det, men stressituasjoner kan utløse ett utbrudd på tispen uten at vi som oppdretter merker noe, og på den måten påvirke både antall valper, at det ikke blir valper i det hele tatt, at tispen tar seg men ”kaster” dem midt i svangerskapet, verst er det og få valper for deretter og miste dem. I noen tilfeller blir hundene sterile og det er jo tragisk.
Noe av det som er innrapportert er kull på Boxer, 2 forskjellige tisper fra samme kennel, den ene 3 år med første kull. Det ble fortatt keisersnitt på 69. dag, 3 valper hvor alle døde ca. 12 dager. Den andre var 5 år, og hadde hatt kull tidligere, normal fødsel på 63. dag. Det ble 5 valper, alle valper døde ca. 12 dager.
Valpene ble akutt syke og døde i løpet av 8-10 timer etter første tegn på sykdom.
Det er også innrapportert på Rottweiler hvor flere valper døde ca. 2 uker gamle.
På to kull av Amerikansk Cocker Spaniel døde valpene første leveuke.
Det har kommet inn rapporter fra hele landet både om valpedød, tisper som er tatt blodprøve av med antistoffer, mange ”tomme” tisper, så det er viktig og ta kontakt med sin veterinær nå, sånn at vaksinen blir tilgjengelig i hele landet, for jeg regner med at de fleste veterinærer ikke har dette på lager nå.
 
Hvordan forbygge Herpesvirus på tispen:
 
- dråpesmitte
- unngå smittefarlig kontakt, især i drektigheten
- godt miljø med lavt stressnivå
- VAKSINE!!
 
På valpene:
 
- varmelampe, da valpene ikke klarer og produsere varme til seg selv
- sikre tilførsel av råmelk
- unngå smittefarlig kontakt.
 
Hvem skal vaksineres?
- Herpesvaksinen er en tilleggsvaksine som må settes først 7 dager etter paring. Så skal det vaksineres 1-2 uker før forventet fødsel. Dette må gjøres ved hver drektighet på tispen.
- Drektige tisper som er/har vært eksponert for herpesvirus (dråpesmitte som man f.eks når man er på utstilling)
- Drektige tisper i områder med forekomst av viruset
- Drektige tisper som er påvist herpesvirus på.
NB. Det er ikke aktuelt å bruke vaksine til valper, hannhunder eller tisper som ikke skal brukes i avl.
 
Hvilken effekt kan man forvente?
 
- redusere risikoen for tidlig valpedød
- øker fødselsvekten til valpene
- så langt viser forskning at det er tendens til økt kullstørrelse
 
Bivirkninger:
 
Det kan bli litt hevelse hvor sprøyten blir satt, men går vanligvis over i løpet av en uke.
 
Det siste året har jeg både snakket med hundefolk og veterinærer fra hele landet og det er ikke tvil om at vi har hatt Herpesvirus i Norge en stund. Noen oppdrette har sagt at de kjenner til det, enten har de hatt det selv eller de ha hørt om det, ja faktisk i flere år. Med den informasjon vi har nå så er det heldigvis hjelp og få.
Har man mistanke om at man har viruset selv i kennelen eller man vet at det finns i nærområdet så ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal vaksinere. Jeg for min egen del vil starte med det nå, bedre føre var….
I grunnvaksinen til hund nå er det mot valpesyke, parvovirus og smittsom leverbetennelse. Tidligere var også kennelhoste med i samme vaksine men er tatt bort. Viktig og vite for dem som tror at de får hunden vaksinert mot kennelhoste!! Det er kanskje en av grunnene til at det er mye kennelhoste for tiden?
Grunnen til at det er tatt bort er at det ikke er anbefalt og grunnvaksinere mer enn hvert 3. år mens kennelhostevaksinen skal tas hvert år om man reiser en del med hund, eller bor i ett område hvor det er utbrudd.
For øvrig så er det forskjellige regler i forhold til grunnvaksine alt etter hvilket land man skal til, for eksempel for og stille ut hund i Norge så skal de være vaksinert hvert 2.år. Så sjekk med det land du skal til for det er land som forlanger grunnvaksinen hvert år.
Er det noen som har spørsmål i forbindelse med Herpesvirus ta gjerne kontakt, jeg sitter med stabler med informasjon fra både Norge og andre land.
 
Ta gjerne kontakt med
Marianne Holmli
+47 74 07 74 55

pei.fang@online.no

 

 

 

 

 

 

 

 

free counters


Copyright Sarpestaff 2010 | Webdesign: Anita Steen